Ulike steder – ulike seder

foreigners come to NorwayNår utlendinger kommer til Norge så forventer man at de følger våre både skrevne og uskrevne regler for hva man gjør og ikke gjør. Den samme respekt som man forventer av andre, bør man også være villig til å vise når man besøker andre kulturer.

Selv småting teller

Det kan dreie seg om tilsynelatende småsaker som hvordan man hilser og når man hilser, hva man har på seg til hvilke anledninger, hva man snakker om og hva man ikke snakker om. Takt og tone, rett og slett. Eller skikk og bruk. For det er ingen tvil om at den som følger devisen “when in Rome, do as the Romans”, blir tatt imot på en mye bedre og mer positiv måte, enn den som tviholder på sine egne seder og skikker. At hun som hilser med et høyt og tydelig “Bonjour madame” når hun kommer inn i en fransk butikk får bedre service, enn han som stiger inn uten å vise betjeningen den aller minste oppmerksomhet, er en evig sannhet. Ydmykhet og vilje til å tilpasse seg de lokale forholdene, vil så godt som alltid bli møtt med velvilje og takknemlighet – og det er vel slik gode relasjoner etableres?

Respekt for de lokale skikkene gjelder også i slike tilfeller der de strider mot det man selv oppfatter som rett og riktig. Reiser man i områder der det forventes av kvinner at de dekker til sitt hår, ja så dekker man til sitt hår. For det er bare med tildekket hår at en kvinne kan forvente å bli møtt med respekt og høflighet, og lar hun være å dekke til håret kan hun risikere store ubehageligheter av den typen turister bør unngå. Får man samvittighetskvaler av å følge de lokale skikkene, ja da er det mye som tyder på at man bør finne seg et annet sted å tilbringe ferien sin.